Geir Stormoen (1942) arbeider med et bredt utvalg av materialer. Skulptur har blitt hans primære uttrykksform og i senere tid metallskulpturer. I skulpturparken finner du 3 av hans skulpturer; Kongle, Cyber Megalitt og Svart Megalitt som alle er i ulike materialer.

Geir Stormoen beskriver bakgrunnen for verkene sine slik:

«I møtet mellom verktøy og stein ligger utfordringen: Slitet med å kilesette og hogge den gjenstridige granitten med all den motstand som materialet yter mot gleden ved å føle at steinen etter hvert finner sin form. Senere i prosessen gjelder det å finne fram og utnytte de skjulte egenskaper som struktur, farge og stoff. Når balansen mellom form og uttrykk oppstår, gjelder det å avslutte på riktig tidspunkt. Jeg lar gjerne spor av den håndverksmessige bearbeidingen forbli i den ferdige skulpturen. Å forholde seg fysisk til denne prosessen, med den nærhet det representerer, er viktig for meg. Steinen skal leve sitt eget liv. Jeg arbeider gjerne i grenseland mellom skulptur og arkitektur. Skulpturene forholder seg ulikt til det omgivende rom. Dette rommet representerer for meg en viktig kunstnerisk ressurs.

Mine skulpturprosjekter har sjelden direkte referanser til virkeligheten, de er ikke forestillende. De er skulpturer som er formet på en slik måte at de skal gi assosiasjoner til en annen virkelighet: Fantasien».

Svart Megalitt er hugget i larvikitt.

Geir Stormoen (1942) arbeider med et bredt utvalg av materialer. Skulptur har blitt hans primære uttrykksform og i senere tid metallskulpturer. I skulpturparken finner du 3 av hans skulpturer; Kongle, Cyber Megalitt og Svart Megalitt som alle er i ulike materialer.

Geir Stormoen beskriver bakgrunnen for verkene sine slik:

«I møtet mellom verktøy og stein ligger utfordringen: Slitet med å kilesette og hogge den gjenstridige granitten med all den motstand som materialet yter mot gleden ved å føle at steinen etter hvert finner sin form. Senere i prosessen gjelder det å finne fram og utnytte de skjulte egenskaper som struktur, farge og stoff. Når balansen mellom form og uttrykk oppstår, gjelder det å avslutte på riktig tidspunkt. Jeg lar gjerne spor av den håndverksmessige bearbeidingen forbli i den ferdige skulpturen. Å forholde seg fysisk til denne prosessen, med den nærhet det representerer, er viktig for meg. Steinen skal leve sitt eget liv. Jeg arbeider gjerne i grenseland mellom skulptur og arkitektur. Skulpturene forholder seg ulikt til det omgivende rom. Dette rommet representerer for meg en viktig kunstnerisk ressurs.

Mine skulpturprosjekter har sjelden direkte referanser til virkeligheten, de er ikke forestillende. De er skulpturer som er formet på en slik måte at de skal gi assosiasjoner til en annen virkelighet: Fantasien».

 Cyber Megalitt er støpt i stål.

Bård Breivik　(1948-2016) markerte seg tidlig innenfor skulpturens utvidete felt, med arbeider der det konseptuelle og det håndverksmessige hang tett sammen. I 1970- årene skjedde en internasjonalisering av norsk skulptur. Han var en nyskaper og fremstod tidlig som en lederskikkelse i opprøret mot de etablerte tradisjoner. Hans verk bygger på utsøkt håndverkskunnskap kombinert med enkel formgiving ut fra materialenes iboende kvaliteter.

Han hentet inspirasjon fra det norske landskapet, og da spesielt det nord-norske, men også fra kulturer og tradisjoner i det fjerne Østen som Sør-Amerika.

Han ble en mester i sten, men arbeidet også i andre materialer som tre, metall og skinn.

Human Tubes He & She er støpt i stål.

 

Geir Stormoen (1942) arbeider med et bredt utvalg av materialer. Skulptur har blitt hans primære uttrykksform og i senere tid metallskulpturer. I skulpturparken finner du 3 av hans skulpturer; Kongle, Cyber Megalitt og Svart Megalitt som alle er i ulike materialer.

Geir Stormoen beskriver bakgrunnen for verkene sine slik:

«I møtet mellom verktøy og stein ligger utfordringen: Slitet med å kilesette og hogge den gjenstridige granitten med all den motstand som materialet yter mot gleden ved å føle at steinen etter hvert finner sin form. Senere i prosessen gjelder det å finne fram og utnytte de skjulte egenskaper som struktur, farge og stoff. Når balansen mellom form og uttrykk oppstår, gjelder det å avslutte på riktig tidspunkt. Jeg lar gjerne spor av den håndverksmessige bearbeidingen forbli i den ferdige skulpturen. Å forholde seg fysisk til denne prosessen, med den nærhet det representerer, er viktig for meg. Steinen skal leve sitt eget liv. Jeg arbeider gjerne i grenseland mellom skulptur og arkitektur. Skulpturene forholder seg ulikt til det omgivende rom. Dette rommet representerer for meg en viktig kunstnerisk ressurs.

Mine skulpturprosjekter har sjelden direkte referanser til virkeligheten, de er ikke forestillende. De er skulpturer som er formet på en slik måte at de skal gi assosiasjoner til en annen virkelighet: Fantasien».

Kongle er støpt i stål.

 

Aase Texmon Rygh (født 1925) er en av de få 50-tallsmodernistene som har holdt fast ved sin ungdoms idealer og utviklet dem mot perfeksjon. Hun er en pioner innen norsk skulptur og har et modernistisk uttrykk.

Hun beskriver Möbius liggende slik;

«Jeg arbeider helst med ren, enkel form og vil gjerne ha maksimalt uttrykk ved minimale hjelpemidler. Jeg liker meg best i balansepunktet mellom det organiske og det mekaniske uttrykk. Når jeg oftest velger bronse som materiale, er det fordi den huden som bronsen gir, tillater meg større forenkling i formen enn hva andre materialer gjør uten å virke fattige. Jeg vil gjerne at mine skulpturer i tillegg til formopplevelse skal gi et streif av undring.»

Möbius liggende er støpt i bronse.

 

Per Ung (1933-2013) hadde en særegen posisjon i nyere norsk skulpturhistorie. Han holdt standhaftig fast ved det klassiske uttrykket og i stadig økende grad arbeidet han i sin velkjente dramatisk-romantiske stil.

Han arbeidet nesten utelukkende ved å modellere i leire og støpe i bronse. Per Ung sine realistiske skildringer forteller om lidelse, smerte, glede og ekstase. Ung fortalte selv:

«For meg betyr billedkunst en avbildning og gjenskapning av den ytre visuelle virkelighet».

Hans mål som kunstner var å gjengi mennesker i maksimal indre spenning.

Skulpturen Omfavnelse er støpt i bronse.

 

Ellen Jacobsen (født 1945) har utført en rekke større utsmykkingsoppdrag. Hun arbeider med ulike materialer som gips, bronse og betong. Hun lager ofte hoder av barn og ungdom hvor portrettene utformes med kantete og uferdige trekk som får frem en indre sårbarhet.

Engel i puberteten er støpt i bronse.

 

 

Nico Widerberg (født 1960) arbeider innenfor den klassiske, figurative tradisjon. Han har uttalt at det han prøver å formidle med sitt kunstuttrykk er en stemning, en opplevelse av tilstedeværelse. Han mener mennesket som form og figur har uendelige muligheter. Å forme en skulptur handler ikke om å produsere. Det handler om å skape og sette sine egne spor i materialet.

Sentralt i Widerbergs kunst står avpersonifiserte menneskeframstillinger, hoder og torsoer.

To mennesker er hugget i Larvikitt/labrador.

 

Ola Enstads (1942-2013) kunst preges ofte av tvetydighet. Hans skulpturer er på samme tid både humoristiske og truende. Med et minimum av virkemidler gir hans arbeider et sterkt uttrykk.

«Dykkarar» er en installasjon montert i stålwire som henger over elva«Lomma».

«Dykkarane går djupt – dykkarane svevar høgt – dykkarane teier stilt – dei er et eksempel for oss alle.» Ola Enstad

Dykkarar er støpt i polyester.

 

Nils Aas (1933-2004) er kjent for sine mange offentlig kunstverk, blant annet den karakteristiske «Kong Haakon VII» som står foran Utenriksdepartement i Oslo.

«Kongen» som ble avduket på Bærums Verk i 2011, er en mindre utgave av samme monument. Nils Aas er en av Norges mest mangfoldige og anerkjente kunstnere i etterkrigstiden. Han har utført betydningsfulle og svært originale kunstverk i forskjellige materialer som papir, tre, bronse og stål. Hans mange portretter, særlig av kjente politikere og kunstnere, regnes som noe av det beste som er laget i Norge. Nils Aas har også preget flere av våre mynter